I morgen skal Harald Føsker (68) drikke champagne og feire at han lever

MISTET TRYGGHETEN: Harald Føsker ble nesten blind i eksplosjonen i regjeringskvartalet. Line Benedikte Nersnæs fikk en treflis gjennom hodet. Begge mistet noe av tryggheten de følte på arbeidsplassen sin 22. juli i fjor. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADETMistet 80 prosent av synsevnen i eksplosjonen i regjeringskvartalet.

(Dagbladet): 68-åringen, som jobber i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, satt i 5.etasje i Høyblokka da bomben gikk av 22.juli i fjor. Han ble nesten blind i eksplosjonen.

- En lege som opererte meg, syntes det var merkelig at øynene mine ikke ble sprengt siden jeg befant meg så nær eksplosjonen. Jeg var tross alt heldig, det kunne gått så mye verre, sier Føsker.

Under eksplosjonen løsnet ansiktet hans fra skallen, tennene ble slått ut og kjeven brakk. Han husker drønnet fra bomben og følelsen av å bli slått av full kraft i ansiktet med en spade da han fikk vinduet på kontoret mot seg.

- Jeg ble slått ut, og da jeg våknet hang jeg over restene av skrivebordet mitt. Jeg så ingenting, jeg var blind. Sjokket var nok så stort at jeg ikke kjente smerter. De kom først på sykehuset dagen etter, forteller Føsker.

En seier over Breivik

De første månedene etter at Føsker ble friskmeldt, jobbet han 40 prosent. Målet var å komme tilbake i 100 stilling innen ettårsdagen for terroranslagene.

- Det klarte jeg med god margin. 1.juli var jeg tilbake i full stilling. Det føles kjempemessig, som en seier — også over terroristen, sier Føsker, som i månedene etterpå har gjennomgått seks øyeoperasjoner.

Selv om han har mistet 80 prosent av synsevnen, gjør teknologiske løsninger det fullt mulig å gjennomføre jobben.

- Jeg ser uklart og kan ikke lese aviser eller dokumenter, men jeg kan forstørre alt på PC-en og få lest opp dokumenter på alle språk — så det fungerer veldig bra, sier han.

På jobb fra dag én

Line Benedikte Nersnæs (50) kjente verken smerte eller hørte lyder rett etter terrorangrepet. Uten å vite at hun hadde en 30 centimeter lang tresplint gjennom hodet, førte hun kollegene sine i Justisdepartementet fra 11.etasje ut av den utbombede Høyblokka. De kom seg ut gjennom et stort hull i veggen i første etasje.

- Idet jeg satte beinet på bakken ute, kjente jeg at jeg hadde noe som stakk ut av hodet, sier hun.

Fysisk slipper Nersnæs varige mén, selv om huden fremdeles er stiv der tresplinten ble skåret ut og såret sydd med 27 sting.

Det blodige bildet av henne gikk verden rundt i dagene etter terrorangrepet 22.juli i fjor.

- Det var nok verst for samboeren min som sto og så på røykskyen fra Høyblokka uten å vite om jeg var død eller levende. Jeg var tross alt en del av det, sier hun.

Selv om 50-åringen ble sykmeldt den første tida etter terroren, var hun tilbake på jobb fra første dag.

- Det var viktig for meg å prøve å normalisere hverdagen, spesielt siden arbeidsplassen vår ble rammet. Jobben er et sted mange tyr til når ting butter ellers i livet. Kontoret mitt pleide å være det tryggeste stedet i hele verden, sier hun.

I dag holder Justisdepartementet til i nye lokaler i Nydalen utenfor Oslo sentrum.

- Når man har hatt et kontor i mange år, blir det et privat sted. Et sted der barnetegninger og bilder av kjæresten setter preg på rommet, nesten som et hjem. Og når hjemmet ditt blir bombet, oppleves det som traumatisk for mange. Selv for dem som var utenlands på ferie, føltes det inntrengende, sier Harald Føsker.

Tryggheten forsvant

For mange av dem som jobbet i regjeringskvartalet forsvant den grunnleggende følelsen av trygghet den dagen Anders Behring Breivik utløste en bombe som tok åtte liv.

Tre ansatte i Justisdepartementet, der Føsker og Nersnæs jobber, ble drept i terroranslaget. I tillegg ble en sommervikar som jobbet i dokumentasjonssenteret drept på Utøya. Han hadde tatt en uke fri for å delta på AUFs sommerleir. Det ble skjebnesvangert.

- Jeg tenker mye på tilfeldighetenes bisarre lek. Noen gikk ut ti minutter før eksplosjonen og overlevde, andre var ikke like heldige, sier Føsker, som selv hadde sommerferie da bomben eksploderte.

Han var bare innom jobben for å hente noen dokumenter han trengte til et foredrag uka etter. Nersnæs hadde hatt fredagskaffe med kollegene i departementets politiavdeling og var tilbake på kontoret sitt.

- En kollega skulle ut og kjøpe mat, og dét gikk ikke bra. En annen kollega hadde kommet ned i resepsjonen, men kom på at han hadde glemt å vanne plantene på kontoret og snudde. Det reddet livet hans, sier hun.

Samholdet blant kollegene i Justisdepartementet har vært viktig det siste året.

- I begynnelsen var det mye klemming og berøring i Justisdepartementet. Særlig var det slik på det første allmøtet 23.juli. Mange av oss hadde sett hverandre tidligere på dagen 22.juli, men vi visste ikke hvem som hadde overlevd bomben. Litt sånn er det ennå, vi tar mye på hverandre. Samholdet hjelper oss, sier Line Benedikte Nersæs.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

- Minnene vil aldri dø

Renate Tårnes så kjæreste ble skutt på Utøya. I dag fylte hun øya med sang.

(Dagbladet): Renate Tårnes (22) fra Bjugn rømte inn på et toalett i Kafébygget på Utøya og ringte politiet mens gjerningsmannen avfyrte rundt 50 skudd mot vennene hennes. Hun vitnet sin egen kjæreste bli skutt.

I dag åpnet hun AUFs minnesmarkering på Utøya med å synge «Hjerteknuser» av Kaizers Orchestra for å minne kjæresten.

- Godt å være tilbake

- Det er sinnssykt godt å være her, sa Tårnes til forsamlingen.

I fjor åpnet hun AUFs sommerleir med «Idyll» av Postgirobygget. Det var andre sang ut i minikonserten hun holdt for sine med-AUF-ere i bakken i dag.

- Minnene vil aldri dø, sang hun.

Flere i forsamlingen gråt.
 

- Sterkt med sang


1000 AUFere var samlet i bakken under markeringen midt på dagen i dag.

- Det var et sterkt å se alle samlet i bakken igjen, sier Eskil Pedersen til Dagbladet.

Han syntes det var sterkt å høre bakken i allsang mot slutten av markeringen. Da sang alle “Vi er alle AUFere”.

- Det gjorde veldig inntrykk. Vi fikk understrekt at gjerningsmannen ikke har tatt fra oss samholdet. Det betyr mye, sier Pedersen tiø Dagbladet.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

Visesangeren Mikael Wiehe kom til Utøya

(Dagbladet):Jeg skal synge «En sång til modet». Jeg sang den, da jeg var her i 1999. Det ble filmet og lagt ut på nettet. Jeg er blitt bedt om å synge den nå, sier Mikael Wiehe til Dagbladet.

Den svenske rockeren, visesangeren og poeten skal også snakke litt som sine egne tanker rundt terroren som rammet øya for et år siden.

- Det skal jeg bruke til å introdusere sangene, sier han.

Wiehe skal synge flere låter. Blant annet sangen «Valget», som han tidligere har sunget sammen med sin gode venn Bjørn Afzeliuz. Afzelius døde i 1999.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

- Takk til båtfolket, som ble alt for oss

AUF-leder Eskil Pedersen takket dem som satte sitt eget liv i fare for å redde ungdommene på Utøya. FIKK KLEM: Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud gir Auf-leder Eskil Pedersen en god klem før minnemarkeringen utenfor Regjeringskvartalet i dag tidlig. Foto: Torbjørn Katborg Grønning /  Dagbladet

(Dagbladet): Auf-leder Eskil Pedersen talte i dag under minnegudstjenesten i Oslo domkirke. På benkene satt blant andre kong Harald, dronning Sonja og prinsesse Märtha.

Statsminister Jens Stoltenberg og kona Ingrid Schulerud var også til stede.

I sin tale minnet Pedersen de drepte både i Regjeringskvartalet og på Utøya. Åtte personer mistet livet av bomben i Regjeringskvartalet.

- De var uerstattelige familiemedlemmer, venner og kollegaer, sa Pedersen.

- Samfunnets tannhjul

Han påpekte også hvor viktige de som mistet livet var for samfunnet.

- Noen av dem var byråkrater. De som så ofte omtales som ansiktsløse, fikk et ansikt. Ansikter vi så inderlig skulle ønske vi ble kjent med på en annen måte. De var demokratiets tannhjul, og gjorde en uvurderlig innsats for landet vårt. Alle som døde i regjeringskvartalet døde så altfor tidlig, sa Pedersen.

- Vi savner dere

22. juli i fjor var også 600 Auf-ere på den tradisjonsrike sommerleiren på Utøya.

- I dag er det 69 som mangler. For ett år siden var dere jo der, rett ved siden av oss. Klemte oss, lo med oss. Nå er dere borte. I dag minnes vi alt det gode dere var, alt det gode dere sto for. Dere skal vite at vi savner dere. Og at vi alltid vil huske dere, sa Pedersen.

Etterlatte får i dag besøke Øya, sammen med flere fylkesdelegasjoner med Auf-ere.

I sin tale viet Auf-lederen også mye plass til å takke.

Statsminister Stoltenberg og det politiske Norge som sto sammen fikk takk av Pedersen. Det samme gjorde kongefamilien som hele tida har vist sin medfølelse, kirken og andre trossamfunn, lokalsamfunnet rundt Utøya og nødetatene.

- Takk til båtfolket, som ble alt for oss, sa Pedersen om de som reddet mange Auf-ere bort fra øya.

- Vi må framover

Pedersen var også tydelig på at vi nå, ett år etter at terroren rammet Norge, må gå videre.

- Gjerningsmannen valgte sine dødelige våpen, og frarøvet mange deres framtid. Folket valgte andre våpen. Ordene, rettsstaten og demokratiet. Det siste året har vist oss hva som er sterkest. Vi må fortsatt ta vare på alt vi tror på, for vår egen del, men også for å hedre de som måtte bøte med sine liv.

- I dag skal vi savne og minnes. I morgen starter en ny dag. Vi må framover. Ikke uten sorg, ikke uten smerte, men vi skal klare det sammen, avsluttet Pedersen.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

Stoltenberg: – Vi må prøve å hindre at noe slikt skjer igjen

Anders Behring Breivik ville forandre det norske samfunnet 22. juli i fjor. Det klarte han ikke, fastslo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under minnemarkeringen. Statsminister Jens Stoltenberg under minneseremonien foran Høyblokken 22. juli 2012.

- La oss ære de døde ved å gledes over livet, ba statsminister Jens Stoltenberg i sin minnetale i regjeringskvartalet søndag.

Ett år etter at Anders Behring Breivik detonerte bomben utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet ble de åtte døde minnet med kransenedlegging og taler. Gjerningsmannen lyktes ikke med sitt forsett om å forandre oss, fastslo statsministeren.

- Gjerningsmannen tok mange liv og påførte ufattelig lidelse. Bomben og skuddene var ment å forandre Norge. Det norske folk svarte med å omfavne våre verdier, sa han.

- Livet er skjørt og dyrebart
Stoltenberg sa at de som døde 22 juli søkte ingen fare, de levde slik vi ønsker å leve i Norge.

- Døden rammet brått og uten nåde. Året som har gått har lært oss hvor dyrebart og hvor skjørt livet er, sa han.

Han ba om å vise omsorg for de tusenvis av andre, søsken, besteforeldre, venner og kolleger som har mistet sine nærmeste.

- Kjærligheten er evig skal vi mindre hverandre om. livets flamme er slukket, smerten må vi bære for alltid. I ett år har barn gått den tunge veien til graven for å sørge over sin mor eller far. Fedre og mødre har grått over sin elskede sønn eller datter ved den tomme sengen.

- Og tusenvis av andre – søsken, besteforeldre, venner og kolleger – har følt savn og fortvilelse. Det har i sannhet vært et tungt år, sa Stoltenberg. sa statsministeren.

Ser frem mot 22. juli-rapport
Han uttrykket samtidig sitt ønske om at 22. juli-kommisjonen, som skal levere sin rapport 13. august i år, skal bli så usminket som mulig

- Ikke en dag har gått har uten diskusjon om hva som har gått feil og hva som har gått galt. Det er en viktig debatt å ta. Den kommer til å gå gjennom hele hendelsesforløpet og beredskapen. Noen tiltak er allerede iverksatt, sa Stoltenberg.

- Det er det minste vi kan gjøre i en slik situasjon, la han til på den etterfølgende pressebriefingen.

- Vi må se på samfunnet vårt
- Har det som skjedde en årsak i én manns gjerninger eller skyldes det det samfunnet vi lever i, spurte Nettavisen statsministeren etter talen.

- Dette ønsker jeg ikke å ha en mening om. Det er opp til domstolene å avgjøre. Men vi, som er en del av samfunnet, må se på det, og se hva vi kan gjøre for å hindre at slikt skjer igjen, sier Stoltenberg til Nettavisen.

Han tror likevel ikke at Internett og umodererte forum er årsaken.

- Vi har hatt handlinger med vold og terror også før Internett kom, sier statsministeren,

Også kongefamilien deltok under minnehøytideligheten som var den første av mange markeringer søndag til minne om de som døde og ble skadet.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud

Kommer det nytt blomsterhav?

Lille Amelia og pappa bidro i dag til å gjenoppbygge blomsterhavet utenfor Oslo Domkirke.DOMKIRKEN (Nettavisen): Det er i dag ett år siden det utenkelige skjedde, og fra tidlig søndag morgen har folk strømmet til Oslo sentrum for nok en gang å være med å minnes de som gikk tapt.

På formiddagen for ganske nøyaktig ett år siden var to år gamle Amelia Hage i sportsbutikken og kjøpte sin første sykkel sammen med onkel Kambis.

Mamma Kima var høygravid med jente nummer to, og ventet på at de skulle komme hjem til leiligheten på Sankthanshaugen.

- Helt uvirkelig
Så sprengte bomben.

- Man blir jo litt emosjonell når sånne ting skjer, og når jeg i tillegg var høygravid, så kan du jo tenke deg hvordan det var.

Heldigvis kom både Amelia og Kambis seg trygt hjem, og 2 uker senere kom også lillesøster Mattea til verden.

- Jeg ble sittende oppe til 4 på natten og fulgte nyhetssendingene. Det var helt uvirkelig,sier Kima.

Dro ned etter TV-program
Etter å ha sett programmet «Trude»på TV 2 i går, med sterke intervjuer og historier fra mennesker som ble rammet av terroren, bestemte Kambis og Kima seg for å ta med seg familien til Domkirken.

- Programmet gjorde et sterkt inntrykk på meg. Samfunnet blir mer og mer egosentrisk, og vi er her for å vise at vi bryr oss om de som har mistet sine nærmeste, selv om vi ikke kjenner dem, sier Kambis.

Familien, som opprinnelig er fra Iran, er opptatt av å distansere seg fra deler av 22. juli dekningen i media.

- Vi må ikke dyrke denne saken som en religion. Vi må vise respekt og la de pårørende få være i fred med sorgen sin, sier Kima

Flere legger blomster
Mange husker nok det vanvittige blomsterhavet som aldri sluttet å vokse utenfor Oslo Domkirke i dagene som gikk etter terrorangrepene i fjor sommer.

Alle brevene ble senere arkivert hos Riksarkivet og blomstene blir omgjort til gjødsel etter at man omsider ryddet plassen.

Nå vokser havet av blomster og brev atter en gang.

Nettavisen møter ti år gamle Tiffany utenfor Oslo Domkirke i dag. Sammen med pappa Rolando med la hun ned en stor rosebukett som de la ned for å vise samhold med de som mistet nære og kjære for ett år siden.

- Jeg synes veldig synd på dem som har mistet venner og familie, sier hun.

Tror på nytt blomsterhav
Da bomben i Regjeringskvartalet sprengte for ett år siden var hun på ferie i hjemlandet Ecuador sammen med mamma, og fikk beskjed om det som hadde skjedd da hun kom hjem.

- Da jeg fikk vite det, ble jeg veldig trist og begynte å tenke på hvor lei meg jeg hadde blitt hvis det skjedde med noen i min egen familie, sier Tiffany.

Pappa Rolando var på vei fra jobb i Sandvika i Bærum til jobb nummer to noen få hundre meter unna begivenhetenes sentrum, på Oslo S, og fikk kjenne kaoset i byen på kroppen da han gikk av toget.

- Der var det fullstendig kaos, og jeg skjønte med en gang at noe helt spesielt hadde skjedd, sier han.

I likhet med svært mange andre, har de nå kommet for å vise at de bryr seg.

- Jeg tror det kommer til å bli et nytt rosehav her utenfor kirken, smiler Rolando.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud

- Vi er ikke i mål

AUF-leder Eskil Pedersen på minnemarkeringen i regjeringskvartalet søndag.

AUF-leder Eskil Pedersen mener vi kan gjøre mer for mer åpenhet og mer demokrati.

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», sa statsminister Jens Stoltenberg 24. juli i fjor, like etter terrorangrepene.

»Men aldri naivitet», la han til.

- Vi er blitt mer åpne og tillitsfulle og normaliteten er vendt tilbake. Men for noen mennesker vil aldri hverdagen bli den samme. Det er for de pårørende til ofrene for tragedien, sier statsministeren søndag under minnemarkeringen.

- Gjerningsmannen tok mange liv og påførte ufattelig lidelse. Bomben og skuddene var ment å forandre Norge. Det norske folk svarte med å omfavne våre verdier, sa Stoltenberg.

- Har ikke blitt mer lukket
Tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, mener det kunne ha blitt helt annerledes. Synet som møtte ham utenfor Høyblokka i dag var en sterk påminnelse om de grusomme hendelsene som rammet Norge for ett år siden.

- Jeg har jobbet i Høyblokka i mange år, og det var veldig spesielt å se set sted, som tidligere var full av travle mennesker, helt dødt og tildekket med presenning.

- Men vi har ikke blitt noe mer lukket samfunn. Politikere er fremdeles tilgjengelige for befolkningen uten for mange sikkerhetstiltak, understreker han.

- Må tolerere andres syn
AUF-leder Eskil Pedersen er glad at regjeringen har stått imot fristelsen å avskjerme og isolere politikere.

- Vi kunne ha vært et helt annet sted i dag og innført strenge sikkerhetstiltak, sier han.

- Men vi er ikke helt i mål enda når det gjelder mer åpenhet og demokrati, sier Pedersen, og oppfordret folket til å selv bidra til å forandre samfunnet slik de selv vil ha det.

- Men vi må vise at vi kan tolerere andres syn og tåle en politiske debatter, legger han til.

- Ungdom har ikke blitt skremt
Han er derfor glad for det økte politiske engasjementet i kjølvannet av terroren, og mener det viser at ungdom har ikke blitt skremt fra å drive med politikk, snarere tvert imot.

- Vi ser at alle ungdomspartiene har fått mange flere medlemmer, og det er svært gledelig. Det gleder meg også at de er opptatt av andre politiske spørsmål, som helse og eldreomsorg, og ikke bare terror, sier Pedersen.

- Det viser at det er et brennende engasjement blant den norske befolkningen, legger han til.

Hentet fra: nettavisen.no

Rune Langerud

Rune Langerud

Welcome to your brand new blog at Edublogs.

To get started, simply log in, edit or delete this post and check out all the other options available to you.

Also, if not already, please consider becoming an Edublogs Pro User – you can easily create and manage additional blogs (which also get extra themes and mobile blogging – perfect for students!), a massive storage space of 10GB for files, images, and videos, and access great features such as wikis and forums and many additional ‘Plugins’.

And you get premium email support and over 130 extra cool themes too.

Pro users are what keeps Edublogs running and providing free blogs for education, so give it a go today :)

For assistance, visit our comprehensive support site, check out our getting started with Edublogs guide or stop by The Edublogs Forums to chat with other edubloggers.

You can also subscribe to our brilliant free publication, The Edublogger, which is jammed with helpful tips, ideas and more.

And finally, if you like Edublogs but want to be able to simply create, administer, control and manage hundreds of student and teacher blogs at your school or college, check out Edublogs Campus… it’s like Edublogs in a box, all for you.

Thanks again for signing up with Edublogs!

Rune Langerud